(Finnmark Dagblad)

De rike fiskeriressursene i Barentshavet har gjort fiskerinæringen i Finnmark til en av Europas viktigste leverandører av sjømat. Men både forskere og fiskere roper nå varsku. Rundt 70 forskere, fiskere, politikere og næringstopper er derfor denne uken samlet i Alta for å diskutere økologisk ubalanse i finnmarksfjordene.

– En ting er å finne svar, enn annen ting er å finne de rette tiltakene, sa statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet Kari-Anne Opsal i sitt åpningsinnlegg.

Det henger sammen

Et eksempel på hvor følsom økologien i havet er, kan vi for eksempel se i Porsangerfjorden. Der finner man store mengder sel, tareskogen er kraftig nedbeitet av kråkeboller og fiskerne har i flere år opplevd dødt hav og dårlig fiske. Reidar Nilsen, lederen i Norges Fiskarlag kan kort forklare hvordan problemene henger sammen.

– Sel spiser steinbit, steinbiten spiser kråkeboller, krokebollene spiser tareskog og tareskogen er gyteplass for fisken. Får man ned selbestanden, vil økologien i havet etter hvert normalisere seg, sier han.

Spis mer sel

Nilsen mener også at den sikreste måten å holde selbestanden under kontroll, er at selen igjen blir en ressurs for kystbefolkningen.

– Selen var i sin tid en del av grunnlaget for kystbosetningen. Nå må vi må stimulere til produksjon av selolje og produkter laget av selskinn. Dessuten må nordmenn lære seg å spise selkjøtt igjen. Det er både bra for miljøet, og godt for helsa, sier han.

Stresset kysttorsk

Også den voksende oppdrettsnæringen må ta sin del av skylda, mener fiskarlagslederen.

– Norges Fiskarlag får stadig henvendelser fra bekymrede fiskere som mener lakseoppdrett skremmer gytetorsken. Vi kan ikke avvise opplysninger fra folk som har fisket i de samme områdene i opp til 50 år. Men forskningen har til nå ikke gitt entydig svar på problemet, sier han.

Fiskebiolog Ivar Pettersen fra Høgskolen i Bodø kan fortelle at problemet ligger i at torsken som skal gyte blir forvirret og stresset av lukten fra oppdrettsanleggene.

– Torsk er veldig var for stress. Enkelte kysttorskearter skremmes av oppdrett, mens andre arter faktisk tiltrekkes av aktiviteten, forteller han.

Merker tilbakegang

Flere av konferansedeltakerne har allerede merket et kystliv i forfall. Fisker og leder i Alta Fiskarlag, Jens Kristian Kristoffersen, kan fortelle at han merker godt at kysttorsken er i tilbakegang.

– Vi fiskere har lagt merke til at kysttorsken blir et sjeldnere og sjeldnere syn. Økologien er i ubalanse. Reidar Nilsen har nok mye rett i det han forteller om at selen må ta en stor del av æren for at fisken forsvinner. Jeg håper politikerne nå tar selproblemet på alvor. Forøvrig kan nok de fleste fiskerne også stille seg bak forslag om begrensning på uttak av kysttorsken. Men det kan nok ta opptil ti år før vi ser en endring, tror han.