|
1588 – Christian IV tiltrer som dansk-norsk konge og innfører prinsippet om den frie skjerperetten, en sak som hans forgjenger hadde forberedt.
1685 - Dikterpresten Petter Dass skriver det sarkastiske Sølvbergrimet, etter at smed og skjerper Bertel Olsen fant sølvholdig blyglans på Mofjellet i Rana (Bertelberget).
1690 (ca) - Kobbermalm blir funnet i Kåfjord i Alta.
På 1700-tallet blir det skjerpet i Alta, Kvænangen, Nordreisa og Rana, og det ble vasket etter gull i Finnmark.
1826 - Kobberverket i Kåfjord i Alta starter med gruvedrift og etter hvert eget smelteverk.
1828 - Kåfjord Kobberverk får den første jernbane ved et norsk bergverk.
1830 - Raipas gruve i Alta starter opp i regi av Kåfjord kobberverk. Nedlagt 1878.
1832 - Raipas gruve i Alta får norges første underjordiske jernbane.
1840 - Gruvedrift starter i Bergmarkfeltet i Kvænangen, hvor gruvene Gammelgruva, Cedars og Kisgangen etter hvert kom i uregelmessig drift.
1855 - Bergmester Tellef Dahll rapporterer gullfunn i elvegrus i Karasjok. Elvegullet i Finnmark blir umiddelbart etterpå unntatt fra den frie skjerperetten.
1860 – Skiferdriften i Alta tar til, og pågår fremdeles i stor skala i Tverrelvdalen, Peska og Detsika, i regi av Rieber & Søn ASA, divisjon Skifer og Naturstein - Steinsliperiet.
1865 (ca.) - Første kobbermalmfunn i Birtavarre, Kåfjord i Lyngen.
1866- Jernmalm omtales for første gang ved Bjørnevatn, Sør-Varanger.
1870 - Fra omtrent dette året blir skiferdrift en bondenæring i Alta og Friarfjorden i Finnmark, samt i Kvænangen og Nordreisa, Nord-Troms.
1875 – Begynnende skiferdrift I Sørstraumen, Kvænangen. Drifta innstilt i 1970-årene.
1890 - Porsa gruve i Kvalsund, Finnmark, starter utvinning av kobbermalm. Drift til 1931 med opphold fra 1910 til 1924.
1896 – Undersøkelser og oppstart av gruvedrift I Birtavarre malmdistrikt, Lyngen. Virksomheten omfattet gruvene Moskogaissa, Sabitjok, Skaide og Birtavarre Høyfjell med eget elektrisk smelteverk i Ankerlia. Da smelteverket brant ned i 1919 ble gruvevirksomheten innstilt.
1898 - Skjerping og prøvedrift i Moskodalen, Nordreisa, Troms, på kobberforekomst. Flere driftsperioder frem til 1930. Egen smelthytte.
1900 – Undersøkelser i Vaddas – Rieppe feltet i Nordreisa. Bakkeundersøkelser og omfattende stoll og stigortdrift i perioder frem til 1972. Feltet omfatter 24 sulfidforekomster.
1904 - Brattfjell kobberforekomst åpnes for prøvedrift i Skardalen, Kåfjord.
1904 - Vestpolltind jernmalmforekomst, Øksfjord, Lødingen, blir oppdaget og settes i drift umiddelbart. Drifta innstilt i 1908.
1906 - Aktieselskapet Sydvaranger stiftes, med regulær gruvedrift på jernmalm fra 1910 i Bjørnevatn ved Kirkenes. Gruvedrifta ble lagt ned i 1996. AS Sydvaranger er norges største gruveforetak gjennom tidene.
1937 – Prøvedrift på jernmalm på Middavarre, Burfjorddalen i Kvænangen i regi av AS Sydvaranger, Kirkenes. Drifta opphørte ved starten av 2. verdenskrig.
1961 – Gruvedrift starter opp på nefelinsyenitt i Lillebukt på Stjernøy, Finnmark. Produksjonen pågår for fullt av selskapet North Cape Minerals AS – avd. Stjernøy
1970 – Biddjovagge Gruber kommer i drift i 1970 på kobber. I 1991 opphører gruvedrifta. Det var da utvunnet 6 tonn gull som et biprodukt fra malmen.
1972 – Folldal Verk startet regulær produksjon av kobberkonsentrat i Repparfjorden, Finnmark. Virksomheten er nedlagt.
|
